Av Oddveig Birkeflet. sykepleier og akupunktør N.F.K.A.
Akupunktur er i dag en etablert behandlingsform langt utenfor Kinas grenser. Behandlingen brukes både sammen med tradisjonell skolemedisin, som for eksempel på smerteklinikker, og som selvstendig disiplin. Stadig flere sykepleiere tar også denne utdanningen. En av dem, Oddveig Birkeflet, forteller her om hva metoden går ut på og hvordan hun praktiserer den.
I dag er akupunktur en vel etablert behandlingsform. Jesuittmunker brakte denne 4-5000 år gamle kinesiske legekunsten til Europa på 14-1500 tallet. I 1820-årene ble det undervist i akupunktur ved flere universitetssykehus i Paris, og i 1829 ble en medisinsk doktoravhandling om akupunktur forsvart i Uppsala.
Likevel hadde få vestlige leger hørt om metoden før den slo igjennom i etablert medisin etter Nixons besøk i Kina i 1970. Siden akupunkturen kom til Norge i 1972, er interessen og anerkjennelsen av faget stadig stigende. Både leger og fysioterapeuter har etablert seg på feltet, og de kan vise til gode resultater. Smerteklinikkene ved Aker, Ullevål, Rikshospitalet og Haukeland sykehus kan tilby sine pasienter akupunkturbehandling.
Navnet akupunktur kommer fra latin: Acus = nål/spiss og punktur = stikk/punktere. Ved å penetrere huden i spesielle punkter på kroppen med akupunkturnåler kan man forebygge, lindre og kurere lidelser. Det er ca. 800 forskjellige slike punkter fordelt over hele kroppen. Nålene må stikkes inn i riktig dybde og retning for å få effekt.
I løpet av 20 årene er over 3000 kliniske akupunkturstudier blitt publisert. I Kina publiseres mange hundre akupunkturstudier årlig, de fleste på kinesisk, men noen ta kommer ut i internasjonale tidsskrifter Kinesisk forskning mangler et godt "design" på sine studier, det vil si at "oppskriften" på undersøkelsen ikke er satt opp etter de kriterier vestlig forskning krever. De blir derfor ikke akseptert i vestlige vitenskapelige miljøer. Men kineserne har lang erfaring i valg av punktkombinasjoner og nåleteknikk, og har et høyere faglig nivå enn vestlige akupunktører.
Akupunkturforskning har to hovedområder: Grunnforskning og klinisk forskning. Grunnforskningen ser på virkningsmekanismene og de fysiologiske og biokjemiske reaksjonene som akupunkturstimuli aktiverer i kroppen. Klinisk forskning ser på akupunkturens behandlingseffekt ved ulike sykdommer.
Akupunkturens smertedempende effekt er godt forklart gjennom den spinale og thalamiske portteori, og det er påvist at akupunktur stimulerer kroppen til å øke utskillelsen av endorfin, kroppens eget smertestillende stoff. Etter hvert er det funnet over 50 ulike endorfiner eller endogene opoider. Disse nevropeptidene viser seg å ha viktige funksjoner i andre fysiologiske systemer også. Det finnes nevropeptid-reseptorer over alt i kroppen, særlig i sentralnervesystemet. Immunforsvarets monocytter har reseptorer for samtlige kjente nevropeptider. Nevropeptidene er forstadier til enkelte hormoner. Akupunktur øker utskillelsen av kortikosteroider, antakelig via økt ACTH-dannelse (ACTH = Adrenocorticotropin, hormon fra adenohypofysen). Dette gjør den brede effekten av akupunktur forståelig.
Denne forskningen har åpnet for et felt: Psykoneuroimmunologien, som kan gi en bedre forståelse av sammenhengen mellom kropp og sinn, mellom stress, psykososiale forhold og immunsvikt; psykosomatikk. (jfr. sykepleiens helhetlig menneskesyn.)
Akupunktur stimulerer utskillelsen av vasoaktivt intestinalt polypeptid (VIP) som finnes i hele organismen, og som gir vasodilitasjon og bedrer perifer sirkulasjon. På denne måten virker den muskelavslappende.
Etter akupunkturbehandling er det funnet økning i det totale antall hvite blodlegemer, særlig neutrofile granulocytter, og man konkluderer med økt fagocytose, Videre er det påvist at akupunktur kan stimulere blærens detrusorfunksjon og dens lukkemuskel. Det vil føre forlangt å gjengi alt som finnes av akupunkturforskning. Jeg henviser i stedet til Heyerdal/Lystads "Lærebok i akupunktur".
Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) definerer sykdom som mangel på balanse i kroppens energisystem. Det kan være for lite eller for mye energi et sted i kroppen. En stagnasjon av energien er årsak til smerter. Det er flere grunner til at det oppstår ubalanse i kroppens energier, for eksempel emosjonelle faktorer som undertrykt sinne, frustrasjon, bekymring, sorg, frykt og sjokk. Over tid er dette faktorer som senker kroppens forsvarsenergi (immunforsvar) og det kan føre til at ytre patogene faktorer/energier (bakterier) lettere trenger inn i kroppen og forårsaker en alvorlig ubalanse.
Sykdom eller ubalanse kan oppstå hvis man blir overeksponert for blant annet vind, kulde eller hete, og hvis man er utsatt for traumer og skader. TKM betrakter også livsstil (balanse mellom aktivitet og hvile, kosthold, feilernæring) og arv som sykdomsårsaker. TKM har et helhetlig menneskesyn, som vi kjenner igjen fra den sykepleiefaglige teorien. Et slikt menneskesyn tar hensyn til hvordan klima, omgivelser, følelser og fysisk form, osv påvirker helsetilstanden og kan føre til sykdom.
Tradisjonell kinesisk medisin har et eget fagspråk, som beskriver og forklarer anatomi, fysiologi og patologi. Begreper som energi, Qi, Yin og Yang, er "kart og kompass" når vi skal forstå menneskets anatomi og patologi. For å gjøre nytte av kinesernes lange erfaringer, brukes disse begrepene for å kunne gi individuelle behandlinger og effektivt oppnå gode resultater
I Norsk forening for klassisk akupunktur (NFKA) er praksis at pasienten har vært hos lege før han kommer til akupunktøren. Kvakksalverloven forbyr dessuten alternativ behandling av diabetes, kreft, epilepsi, epidemiske og veneriske sykdommer og sinnslidel ser.
Man starter med et grundig intervju av pasienten som kan ta fra 30 minutter til en time. Pasienten beskriver sine plager, hvordan han opplever dem og hvordan de arter seg. Han har gjerne med seg en epikrise fra sin lege. Akupunktøren vil vite om han har hatt andre plager og sykdommer tidligere, og hvordan apetitten, fordøyelsen, søvnen eller andre grunnleggende behov fungerer. Det er viktig å legge merke til pasientens kroppsholdning og kroppsspråk. Vi ser også på hudens farge og konsistens, ansiktsuttrykk og -farge og øynenes utstråling og glans. Vi lytter til stemmen, tonefallet og uttrykksmåten.
TKM benytter også tungediagnostikk. Tungens form, anatomi, farge og beleggets kvalitet og farge observeres (jfr. "bringebærtunge" hos barn med meslinger, sprukken tunge hos dehydrerte). Pulsens styrke, hastighet og kvalitet gir viktig informasjon om hele organismens helsetilstand. Forenklet kan man med "kvalitet" tenke seg en puls over arteria radialis, som kjennes stram, som en streng ved palpering, forskjellig fra en bløt puls, som forsvinner når man presser hardere mot arterien.
Pasientens subjektive symptomer sammen med de kliniske observasjoner gir grunnlaget for en akupunkturdiagnose. Diagnosen bestemmer punktvalg, behandlingsopplegg og prognose. (Jfr. Sykepleieprosessen: Datasamling, sykepleiediagnose, tiltak og målsetting.)
En kombinasjon av 3 - 15 akupunkturpunkter brukes ved behandlingen. Nålene er tynne, 0,2 - 0,4 mm i diameter, og penetrerer raskt epidermis, slik at det sjelden oppstår smerter. Videre føres nålene mot akupunkturpunktet dypere i muskulaturen, fra ca. 0,5 cm inntil 7 - 8 cm ved lår og sete. Når akupunkturnålen treffer punktet, vil pasienten føle en slags spreng, press, prikking, varmefølelse eller nummenhet. Dette kaller kineserne De Qi, eller nålefølelse, som er indikator på at nålen er satt riktig.
Nålene blir stående inne i 20 - 40 minutter, oftest urørt. Etter hva man ønsker å oppnå, kan nålene manipuleres underveis, enten manuelt, elektrisk eller med varme (moxa). Vanligvis trenger pasienten fra fem til ti akupunkturbehandlinger, en til to ganger i uken, av og til daglig, avhengig av diagnosen. Ved kroniske sykdommer kan man gi kontinuerlige vedlikeholdsbehandlinger. Akupunktur kan gis forebyggende.
Sykepleierne har et solid grunnlag å gå ut fra. Kunnskaper i anatomi, fysiologi, patologi, hygiene, omsorg, kommunikasjon, veiledning, og ikke minst: Vi er trenet i å observere pasienten. Vi vet når vår kompetanse ikke lenger strekker til, og vi må kontakte lege. Vi er heller ikke fanatikere, men forstår når det er nødvendig å bruke medisiner, og vi er åpne for kombinasjonsbehandling der det er nødvendig.
Muskel- og skjelettlidelser koster samfunnet milliarder av kroner hvert år. Folk med plager i nakke, skuldre, rygg og ulike typer stressplager, har behov for å bli hørt og trodd på. De trenger støtte, råd og veiledning om hvordan de skal forholde seg til eventuelle ska der eller den livssituasjonen de er i. Akupunktur påskynder helingsprosessen, og demper foruten smerte og inflammasjon, angst og bekymring. Behandlingen fører til reduksjon i pilleforbruk og bivirkninger av det.
Det kan være nødvendig å forklare de "alternative" pasientene betydningen av å ta sine medisiner og hvordan disse skal administreres, etter at de har seponert medikamentene selv. Dette er gjerne spørsmål de ikke tør komme med til legen sin.
Pasienten kan ha generelle spørsmål omkring helse og helseapparatet, som en sykepleier kan svare på. Sykepleieren kan også utføre enkle sykepleieprosedyrer som å stelle sår, ta sting og sette sprøyter eller vaksiner på rekvisisjon fra lege. Hun kan instruere diabetikere i å administrere injeksjoner selv, og i tillegg gi dem akupunktur for å øke perifer blodsirkulasjon. Ved sårstell kan man gi akupunktur for å påskynde sårhelingen. På denne måten får sykepleieren mulighet til både å praktisere kjente sykepleieoppgaver og å utføre akupunktur.
En slik sykepleierfunksjon har stor verdi og nytte, og det er en utfordring for sykepleietjenesten, ikke minst for jordmødre, bedriftsykepleiere, helsesøstre og hjemmesykepleiere.
Myndighetene krever ennå ikke autorisasjon for å praktisere akupunktur. Det Finnes i dag minst seks skoler som tilbyr 2-3 årig deltidsutdanning i akupunktur. Mange av disse skolene kre ver ikke medisinske grunnkunnskaper for opptak. Blant annet av den grunn tok Norsk forening for klassisk akupunktur (NFKA, stiftet i 1978) initiativet til å etablere Norsk akupunkturskole (NAS) i 1984. NFKA - vår eneste fagforening for akupunktører - har som formål å verne om og heve respekten for klassisk akupunktur, informere om akupunkturens virkemåte og å bidra til en kontinuerlig videreutdanning på høyt nivå.
NFKA deltar aktivt i europeisk samarbeid, via Europarådet, for å stille krav til akupunktørene og samordne utdanningen i Europa. Foreningen samarbeider med World Federation of Acupuncture and Moxibustion Societies (WFAS), og gjennom denne med WHO. 10% av medlemskontigenten og 2% av skolens driftsbudsjett settes årlig av til et eget forskningsfond for akupunktur.
Norsk akupunkturskole er en treårig utdanning i klassisk akupunktur for helsepersonell med minimum 3-årig grunnutdanning i medisinske fag. Undervisningen skjer på kveldstid og i weekender. Den er basert på forelesninger, klinikker, studiegrupper, praksis og selvstudium. Studentene får blant annet innføring i kinesisk historie og filosofi, for å skjønne fagets idegrunnlag. Det er forelesninger i patologi, både skolemedisinsk av leger og parallelt i tradisjonell kinesisk medisin. Studentene lærer akupunkturpunktenes anatomiske beliggenhet og funksjon. Akupunktøren må foreta riktig punktvalg og nåleteknikk ved ulike lidelser og for den individuelle pasient.
Hvert år er det avsluttende eksamen. Etter tredje års avsluttende eksamen skriver studentene en selvstendig hovedoppgave. NAS samarbeider med Nanjing College of Traditional Chinese Medisin i Kina, og studentene får tilbud om praksis på sykehus der på slutten av studiet.
Nanjing College of TKM er et av tre universiteter i Kina som WHO støtter for utdanning av utenlandsk helsepersonell i akupunktur. De to andre universitetene er Beijing og Shanghai College of Traditional Chinese Medisin, der man kan studere akupunktur på egenhånd. Det er flere muligheter ved de enkelte universitetene.
Bare fem sykepleiere er fullverdige medlemmer av vår forening, men det er stigende interesse for akupunktur blant sykepleiere. Ca. 15 er nå under utdanning ved NAS, og vi håper at det kommer flere! Det har vært få henvendelser fra sykepleiere som tar utdanning ved andre institusjoner, men vi ønsker å opprette kontakt. Enkelte jordmorskoler gir studentene orientering om akupunktur. For disse hadde det vært rimelig med et avkortet studium, praktisk rettet innenfor deres eget felt.
Helsedirektoratet oppnevnte i 1987 en prosjektgruppe som besto av seks leger og to kontorsjefer, for å utrede nåleakupunktur. Gruppen skulle også komme med forslag om regelverk. Grunnen var at helsemyndighetene oppfattet nåleakupunktur som operativt inngrep i kvakksalverlovens forstand (§ 3), og lovavdelingen i Justisdepartementet har vært enig i dette. Resultatet falt dessverre ikke heldig ut for sykepleierene. Argumentene for at sykepleiere ikke kan utøve nåleakupunktur selvstendig, er blant annet at de har for få timer i anatomi/fysiologi, ikke er pliktige til å føre egen journal og ikke er vant til å behandle pasienter på rekvisisjon fra lege. Norsk Sykepleierforbund vurderer Helsedirektoratets holdning til akupunkturpraksis.
Akupunktur er effektiv mot mange plager og lidelser. Det er gjort studier og forskning i emnet, og det foreligger dokumenterte resultater om akupunkturens effekt.
Sykepleiere har grunnleggende ut danning i medisinske fag, og har mulighet for videre studier. Vi er vant til å observere pasienter, sette i gang tiltak, og vi har målsetting for vårt arbeid. Sykepleieren kjenner sin kompetanse og er vant til å samarbeide nært med lege. Sykepleiere dokumenterer sitt arbeid og fører sykepleiejournal som følger pasientens medisinske journal. Sykepleiere kjenner helsesektoren, norsk lov og har undertegnet sykepleierløftet.
Av disse grunner mener jeg at det ikke burde være noe i veien for at godkjent sykepleier med utdanning i akupunktur kan utøve nåleakupunktur selvstendig i privatpraksis, og ellers i samråd med medisinsk ekspertise på sykehus, etter pasientens ønske.
Bokliste fås og bøker kan bestilles ved å henvende seg til: Acu Medic Centre, 101-103 Camden High Steet, London NWl 7JN, U.K. Tlf: O71-388 5783/67O4.
Oddveig Birkeflet er utdannet sykepleier og har arbeidet ved nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Hun ble utdannet akupunktør i 1990, ved Norsk Akupunkturskole og Nanjing College of Traditional Chinese Medicine. Oddveig Birkeflet driver i dag selvstendig praksis som akupunktør.
Denne siden ble sist endret 18.03.99.