Stadig flere gravide prøver akupunkturbehandling for å lindre plager i svangerskapet. Det er lite medisinsk behandling kan tilby, som ikke gir bivirkninger både for fosteret og for kvinnen. I mange tilfeller må de gravide bare leve med plagene. Studier og publikasjoner omkring akupunktur og obstetrikk viser at akupunktur kan ha lindrende effekt på plager i svangerskapet.
Akupunkturpunktene befinner seg på energikanaler eller meridianer som følger et anatomisk definert baneforløp. De 12 hovedmeridianene danner et nettverk av kanaler som har forbindelse med hverandre. Ubalanse i energisirkulasjonen kan forårsake både fysiske og psykiske symptomer.
Det er påvist tre forskjellige nevrofysiologiske mekanismer for akupunktur:
Ved fødeavdelingen på det medisinske universitetssykehuset i Strasbourg, Frankrike, gjorde Bigler et studium i 1989. Tusen gravide kvinner ble fulgt opp med akupunkturberhandling gjennom hele svangerskapet. Av disse fikk 800 akupunktur under fødsel.
Rapporten beskriver akupunkturbehandling ved emesis gravidarum, isjias, magesmerter, risiko for prematur fødsel, seteleie, forberedelse til fødsel, fødselssmerte, post partum smerter, urin sphinctter sekvele, laktasjonsproblemer, mastitt og post partum depresjoner (4).
Man kan gi akupunktur både i svangerskapsomsorgen og på fødestua. Fordelen er at akupunktur ikke virker inn på fosteret slik som medisiner gjør (4).
Tradisjonell akupunkturlitteratur beskriver behandling av emesis gravidarum, og klinisk erfaring viser effekt. Det er gjort flere studier omkring emnet, blant annet av jordmødre (5,6,8,10,11).
Dundee et al. har ledet flere studier av akupunktur mot kvalme og oppkast i svangerskapet, og ved postoperative tilstander. De gjorde en kontrollert klinisk studie, hvor 350 gravide kvinner utførte akupressur på seg selv (7).
Kvinnene var delt inn i tre grupper; eksperimentgruppen, en annen behandlingsgruppe og en kontrollgruppe. Eksperimentgruppen utførte press mot et spesielt punkt i fem minutter hver fjerde time utover dagen i fire dager. Den andre behandlingsgruppen og kontrollgruppen samlet data på kvalme og oppkast på samme måte som eksperimentgruppen. De fant at akupressur hadde statistisk bedre effekt enn hos kvinnene som ikke fikk behandling.
Hyde har også studert effekten av et elastisk bånd over et spesielt punkt (8). studien ble gjennomført på et randomisert utvalg. Utvalget ble delt i to behandlingsgrupper. Den ene gruppen brukte det elastiske båndet etter behov de første fem av ti studiedager. Den andre gruppen fulgte motsatt behandlingsplan.
Analyser av resultatene viste at det elastiske båndet hadde signifikant effekt (P<0,025), med avtagende kvalme og oppkast hos 75 prosent av kvinnene. Analyser av data fra psykologiske tester indikerte at perioden med aktiv behandling med akupressurbånd ga statistisk signifikant reduksjon i angst, depresjon, atferdsforstyrrelser og kvalme (8).
I klinisk praksis er det vanlig, ut fra tradisjonell kinesisk medisin (TKM), å basere behandlingen/punktvalget på de underliggende ubalanser. Zhao Rongjun, en kinesisk forsker, har studert 39 gravide med emesis, og behandlet disse etter underliggende ubalanse. Han rapporterte gode resultater i løpet av to til tre dager for de fleste (5).
I min praksis behandles emesis ut fra TKM. Av og til benyttes et elastisk bånd i tillegg.
Flere kvinner med risiko for tidlig fødsel ble behandlet av Rempp og Bigler (4). kvinnene hadde symptomer med hyppige kontraksjoner eller prematur cervix-dilatasjon etter seks måneders svangerskap. De oppnådde gode resultater. Etter en til to behandlinger klarte de å redusere antall kontraksjoner, og etter hvert kunne de til og med seponere medisinsk medikamentell behandling.
Klinisk erfaring fra egen praksis viser at gravide med hyppige kynnere har sluppet medikamentell behandling. Den har også vist seg effektiv for å stoppe uterine blødninger i svangerskapet. Jeg understreker at det er viktig at akupunktøren har et nært samarbeid med ansvarlig gynekolog/jordmor ved behandling av slike tilstander.
Behandling av foster i feilstilling er beskrevet av flere forfattere, og det er gjort studier som viser gode resultater. Det anbefales å gi behandlingen så sent som mulig før kvinnen går til sengs. Dersom en ikke oppnår resultater innen rimelig tid, kan teknikken justeres. Det er viktig å avslutte denne behandlingen når barnet har kommet i riktig leie med hodet ned, ellers kan det snu seg tilbake i feil stilling. Det er ikke rapportert om komplikasjoner ved slik behandling (3,4).
Rempp og Bigler har erfaringer som dekker 100 gravide i tidsrommet mellom 25. og 35. svangerskapsuke. De behandlet kvinnene mellom uke 34 og 35. muligheten for spontan vending i løpet av denne perioden antas å være 15 prosent. De hevder at det er så og si umulig å snu fosteret etter 36 uke, selv ved bruk av ytre manipulasjon rett etter akupunkturbehandling. Kvinnene gjennomgikk ultralyd før og etter behandling. De fikk en til tre behandlinger på åtte dager. I seks av 10 tilfeller så barnet ut til å snu seg når kvinnene ble behandlet mellom 34. og 35. uke. Det gjenstår videre studier for at disse resultatene skal bli statistisk levedyktige (4).
Rempp og Bigler beskriver videre hvordan kvinnene kan forberedes til fødsel med akupunktur, og hvordan man kan dempe angst, smerter i brystet og insomnia i svangerskapet. Videre hvordan man forbereder perineum og cervix til fødsel. Kvinner som fikk slik behandling hadde en god modning av cervix, og det viste seg å ha gunstig effekt på fødselsforløpet.
Artikkelen til Rempp og Bigler har en svakhet ved at den ikke underbygger konklusjonene med statistiske metoder. Undersøkelsen er forøvrig interessant, og den stemmer overens med det vi tilsynelatende oppnår i klinisk praksis.
Det er ønskelig å unngå medisinsk behandling i svangerskapet. Erfaring viser at akupunktur kan ha mye å tilby gravide kvinner. Det bør derfor gjøres flere undersøkelser som kartlegger effekten av akupunktur i svangerskapet. Det er av fundamental betydning at kvinnene i slike undersøkelser differensieres etter de helhetlige prinsipper i TKM, og får en akupunktur-diagnose. På denne måten kan man vurdere og forstå behandlingseffekten i forhold til basisteorien. En person som trenger behandling av en underliggende ubalanse, vil sannsynligvis ikke oppnå tilfredsstillende effekt før denne er korrigert.
Det er viktig at akupunktøren har en solid faglig bakgrunn, både i akupunktur og vestlige medisinske fag. Sykepleiere har et godt medisinsk grunnlag for å tilegne seg akupunktur, og det er mange felt hvor de kan benytte denne behandlingsmetoden.
Det er få norske jordmødre som benytter akupunktur, men en håndfull er under utdanning ved Norsk Akupunktur Skole (NAS). Flere viser interesse for faget og skaffer seg informasjon. Jordmora er ofte den nærmeste i svangerskapsomsorgen, og har derfor en naturlig plass når det gjelder å gi akupunktur til gravide (10,11).
Sykepleiere i Norsk Forening For Klassisk Akupunktur (NFKA), samarbeider med Norsk Sykepleierforbund, NSF, for å myndighetene til å godkjenne sykepleiere som akupunktører, og for at jordmødre skal få tilgang til avkortet utdanning i akupunktur rettet mot deres virke.
Litteratur:
Oddveig Birkeflet er utdannet sykepleier og har arbeidet ved nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Hun ble utdannet akupunktør i 1990, ved Norsk Akupunkturskole og Nanjing College of Traditional Chinese Medicine. Oddveig Birkeflet driver i dag selvstendig praksis som akupunktør.
Denne siden ble sist endret 18.03.99.