«Energi og barselkvinner – Musikk som sykepleieintervensjon.»

«Energi og barselkvinner – Musikk som sykepleieintervensjon.»

Forfatter: Oddveig Birkeflet 

Semesteroppgave vår 1997, klinisk valgretningInstitutt for SykepleievitenskapDet medisinske fakultetUniversitetet i Oslo

Semesteret og arbeidet med oppgaven har vært en spennende reise med mange severdigheter. Den har gått over flere kontinenter, i kupert terreng og periodevis i fantastiske hastigheter. Via Internett går alt fortere og fortere, slik som Martha Rogers sa. Det er spennende å oppsøke steder, praksis, for å erfare virkeligheten som man har lest om i litteraturen. Jeg har truffet mange interessante og gode mennesker underveis. De har gitt meg inspirasjon og nysgjerrighet til videre reising. Semesteret har vært som en god bok, det er trist når den tar slutt.

Bakgrunn

Av ti gitte kliniske sykepleiefenomener ble energi valgt til fordypning. Begrepet energi som en indre kraft har vært fascinerende. Finnes det en kraft i menneskene som sykepleierene kan stimulere for å hjelpe mennesker til å mestre tilværelsen, rekonvalere og for å understøtte andre intervensjoner? Feltfasen, praksisfeltet, ble satt av veileder til å være barselavdeling, og «skjebnen» fikk styre hva som kunne finnes av energi der.

Problembeskrivelse

For å analysere fenomenet energi, definere barselkvinnenes problemområde og begrunne sykepleie intervensjon ble Schwartz-Barcott og Kims’ (1993) hybride modell for begrepsanalyse i sykepleien brukt. I teorifasen ble det benyttet en fenomenologisk tilnærming for å få klinisk innsikt, avgrense problemområdet. Det ble brukt en kvalitativ metode i et åpent semistruktuert intervju (vedlegg 7) av 6 barselkvinner. En visuell analog skala ble brukt for å måle tretthet. Barselkvinnene var ikke trette. De brukte mye energi på å mestre amming. Morsmelk er barnest beste ernæring. Den samlede kunnskap lå til grunn for induktivt resonnement for hypoteseformulering. Ammeproblemene ble betraktet som uttrykk for usikkerhet i forhold til den nye morsrollen. Bekymring og stress forbruker energi og hemmer læring, rolleervervelse og melkesekresjon. 4 kvinner hørte musikk og ble målt for avslapning. I analysedelen ble det brukt en rasjonell tilnærming for å evaluere resultatene (LeBreck 1986, Radwin 1995).

Begrensninger

Artikler utover skandinavisk/engelsk utelukkes. Temaet skulle være i pasient domenet etter Kims domene inndeling og det skulle utføres en intervensjon. Barselkvinnen har endrede hormoner, svangerskapet og fødselen har vært en påkjenning. Førstegangsfødende går inn i en ny rolle som skal adapteres og mestres. Tidligere erfaringer i livet påvirker hvordan disse faktorene mestres. Kvinner kan ha vært utsatt for overgrep som gjør ammesituasjonen vanskelig. Den «friske» barselkvinnen er derfor kompleks. Det er mye å danne seg et helhetlig bilde av i løpet av et semester, og på det grunnlag velge adekvat intervensjon.

Formål

Formålet med oppgaven er å begrepsavklare energi. Undersøke om musikk virker inn på barselkvinners humør/energi. Argumentere for at avslapning kan øke melkeproduksjonen, bedre morsrollen og fremme velvære hos mor, og derfor kan benyttes som intervensjon i barselomsorgen.

Oppgavens disposisjon

Kapittel 2, teori og metodedrøfting, er en fortløpende beskrivelse av prosessen. Nye veivalg underveis førte til at det er valgt å presentere noe teori i denne delen. Kapittel 3, dataanalyse, redegjør hvordan dataene er behandlet før tolkning. Kapittel 4, presenterer og drøftet funnene overfladisk. Kapittel 5 drøfter musikk som intervensjon. Kapittel 6, kritikk av studiet. Til slutt følger en kort oppsummering og konklusjon.

Litteratur gjennomgang

Datasøk ble foretatt på flere baser; Medline, Cinahl, Religious Belief and Practices, Psyclit Journal Articles og Family (Vedlegg 1, datasøk). Søk på begrepet energi ga stort treff. Det er et vidt begrep som forekommer innenfor flere fagfelt. Innsnevringer mot barselkvinner ga ingen treff. Det var treff på barselkvinner og «fatigue(1)». Det ble ikke funnet noe om musikk for postpartum kvinner. Rees fant heller ikke noen studier om avspenning med ledet visualisering for nye mødre, til tross for at metoden er mye brukt (Rees 1992).

Helsing (1981) er noe eldre litteratur, men er tatt med da kvinnene hadde ammeproblemer, og fordi dette er en mye referert bok om amming. Den er oversiktlig og benyttes i praksis. Noe av stoffet i boken er foreldet, hvilket suppleres med nyere litteratur.

Det ble laget et kort sammendrag av Fawcett’s (1995) presentasjon av sykepleieteoretikere som beskriver begrepet energi i sin teori. Det ga en oversikt på hvordan begrepet energi knyttes til sykepleie og skapte ideer til feltfasen. Til tross for Dalland (1993) og veilederes anbefaling, ble det besluttet å ikke velge ut en teoretiker som ramme for studiet. Det ville begrense valg av problemområde og sykepleieintervensjoner.

Levin nevner puls, respirasjon og blodtrykk som mål på energi, hvilke ble planlagt tatt med i målingene. Rogers teori om menneskets energifelt kunne brukes for å undersøke samspillet mellom mor og barn og måle tidsopplevelsen under avslapning. Jordmord frarådet å måle blodtrykk (Bt) og puls på barnet da dette kunne stresse moren, og dermed påvirke hennes målinger. Barna ble derfor ikke inkludert. Kvinnene ble imidlertid spurt om tidsopplevelsen. Roys teori om stimulering av sansene og påvirkning av endokrinsystemet kan tenkes overført til stimulering av sansene gjennom musikk og påvirkning av melkestimulerende hormoner. Hormoner kan ikke måles i denne studien, men det kan finnes støtte i litteraturen. Watson legger vekt på sjelen og den spirituelle delen av mennesket. Kvinnene ble spurt om religiøs eller åndelig tilknytning (Fawcett 1995).

Tillatelse til å gjennomføre prosjektet

Universitetet inngår i et samarbeid med sykehusets ledelse og det foreligger avtale med Etisk komité slik at de formelle avtalene er ordnet. Det ble tatt muntlig kontakt med overjordmor og avdelingsjordmor som aksepterte prosjektet.

Kvinnene fikk skriftlig og muntlig informasjon om prosjektet av jordmor og undertegnede. Dalland’s (1993) punkter som bør være med i presentasjon overfor informanter ble brukt. Det ble informert om hva som skulle skje, hvor lang tid det ville ta, hva de skulle gjøre og hva formålet var. Det var mulig å trekke seg fra undersøkelsen når som helst uten konsekvenser (Vedlegg 2, informasjon til mor).

Utvalg

For å få et så bredt utvalg som mulig kunne alle inneliggende, norsk talende barselkvinner med normale fødsler delta. Et ikke randomisert utvalg. 6 av 7 forespurte deltok. Gjennomsnittsalderen var 32 år. Yngste kvinne var 28 år og den eldste 36 år. Utvalget utgjorde to grupper; intervju- og intervensjonsgruppen. Grunnet en misforståelse, ble tre av fem kvinner til intervensjonsgruppa ikke forespurt av jordmor. Intervjuer forespurte dem intervjudagen. Forhåndsverving skulle garantere deltakere. En av kvinnene ønsket ikke å delta, og ble ikke erstattet.

For å begrepsavklare energi og finne problemområde, ble to kvinner intervjuet, intervjugruppa. Gjennomsnittsalder 29,5 år. Begge kvinnene var på 3 dag post partum, førstegangsfødende, en var gift med akademiker mens en var alenemor. En yrkes- og en høyskoleutdannet.

Fire kvinner deltok i intervensjonsgruppa som fikk høre musikk. Gjennomsnittsalder 32,75 år. De var på 1., 2., 3. og 5. post partum dag. En var klar for hjemreise. To var annengangs-, en førstegangs- og en treddegangsfødende. To hadde akademisk-, en høyskole- og en yrkesutdanning. Tre var gift, en alenemor. Av mennene var det en akademiker, en høyskole- og en yrkesutdannet.

Metode

Intervjugruppa deltok i et åpent semistrukturert intervju som varte 45 til 60 minutter. Det ble lagt vekt på å sitte uforstyrret og at kvinnen skulle føle trygghet. Alle hadde barna sine hos seg. Kvinnen satt komfortabelt i et hvilerom med lite sykehuspreg og med ryggen til vinduet for å unngå blending. Fulgte regler for kommunikasjon fra grunnskolen i sykepleie, og anbefalinger fra Dalland (1993). Under intervjuet ble kvinnenes ord og uttrykk notert ordrett ned for hånd. Lydbånd intervju tar lang tid å notere ned, og ble ikke benyttet (Repstad 1992). Det var vanskelig å notere alt; tilleggsspørsmål, fullstendige svar, kommenterer, kroppsspråk og forstyrrelser. Det var ønskelig å finne synonymer til energi. Kvinnene fortalte om hva de la i begrepet energi, hva som gir og tapper dem for energi, og om de hadde noen religiøs eller åndelig tilknytning som ga dem energi. Kardex dokumentasjon ble sammenlignet med kvinnenes uttalelser.

Flere studier har funnet at tretthet er et hovedsymptom postpartum (Fawcett og York 1986, Fuller 1990, Garder 1991, Borelius 1994), og det ble forventet at barselkvinnene var slitne. De ble derfor bedt om å krysset av på en visuell analog skala (VAS) for å måle «fatigue» (Lee 1990). VAS skjemaet besto av 18 spørsmål omkring energi og «fatigue». Fra ikke trett i det heletat i den ene enden på en 10 cm lang åpen linje til ekstremt trett i den andre. Skjemaet er oversatt til norsk av en student ved ISV, og ble tilgjengelig fra professor (Vedlegg 3, VAS). Det ble ikke gjort validitetstest for å vurdere spørsmålenes relevans.

Funnene la grunn for den videre metode.

Barselkvinnene fortalte de hadde masse energi, og på vasskala for «fatigue» skåret de mot ekstremt energisk. Antagelsen om at barselkvinner var slitne ble forkastet. Problemet de brukte mye energi på var amming.

Avdelingen har jordmødre med lang erfaring og mye kunnskap omkring amming og ammeveiledning. Det er ikke ønskelig å overprøve deres metoder.

Det ble foretatt ny litteraturgjennomgang for å se på amme- og barsel- problematikk. Generelt ser det ikke ut til at amming er noe stort problem. I følge Tønjum (1997) ammer 80% av norske mødre etter tre måneder. Hun sier det ikke er påvist at alle kvinner kan produsere nok melk, men drøfter ikke dette i forhold til de 20% som ikke ammer. Dersom en kvinne genetisk ikke er i stand til å amme barnet er dette vesentlig å være klar over ved valg av intervensjoner. McNeilly (1994) mener at prolaktin, hovedhormonet for melkeproduksjon, er tilstrekkelig for amming hos nesten alle kvinner. Etter samtale med jordmor var det enighet om at mange underliggende faktorer kan gi seg uttrykk i ammeproblemer. Det var ikke ønskelig å lete etter en diagnose på kvinnene.

Morsmelk er den beste ernæring de først levemåneder (Blomhoff et al 1993). Campbell og Gibson (1997) mener at amming reduserer sykdom hos barn. De referer studier om sammenheng mellom amming og bedre intellektuell og motorisk utvikling hos spedbarn. Lowen (1994) diskutert hvordan ammesituasjon etablerer en betydningsfull forbindelse mellom mor og barn som er viktig for barnets trivsel, og er grunnleggende for trygghetsfølelse senere i livet. På denne bakgrunn ble det besluttet at det er riktig at sykepleieren støtter WHO og UNICEF’s oppfordring (Jordmorbladet Nr. 2 1997) om å oppmuntre kvinner til å amme.

Tønjum fant at kvinnene opplevde press for å klare amming fra omgivelser og helsepersonell (Tønjum 1997). Rolleforventninger utvikles fra massemedia, helsepersonell, familie og venner. De adapteres og tilpasses egen personlig atferdspreferanser og måter (Rees 1992). Jordmor mener det kan være en fordel at det er et visst kulturelt press på mødrene for at de ikke skal gi opp for lett. Dette presset kan gi opphav til stress som hemmer melkeutdrivnings hormonet oxytocin. De to første månedene post partum er det vanlig blant førstegangsfødende å føle intens emosjonelt stress (Rees 1992). Stress/angst kan hemme læring gjennom redusert oppmerksomhet og forståelse (Carnevali 1993).

Alle barselkvinner som skal lære en ny rolle vil derfor kunne dra nytte av avslapning selv om de mester amming. Hva kan få barselkvinnene til å slappe av?

En tilfeldig kommentar fra en medstudent om musikkterapi vekket til live gammel kunnskap om musikkterapi til geronto-psykiatriske pasienter. Dette skapte ideen. Det ble foretatt litteratur gjennomgang av musikk og avslapning.

Musikk

Musikk er vibrasjoner eller energi som penetrere oss. Noen musikkformer tar frem våre gode instinkter, mens noen skaper aggresjon. Vibrasjonene fra spesielle lyd energier kan gi opplevelse av fred, helse, likevekt og lykke og befri lytteren fra konflikt (Bernhard 1991).

Barnason et al anbefaler musikk med roende effekt f.eks New Age, som letter avslapning. De benyttet hodetelefoner og pasientene styrte volumet selv (Barnason, Zimmerman, Nieveen 1995). Det ble lyttet gjennom denne type musikk sammen med musiker Rolf Graf fra Lava. Noe av musikken hadde foreldet stil og det ble besluttet å lage egen musikk spesielt til prosjektet. Det ble lagt vekt på at musikken ikke skulle fremprovosere spesielle følelser eller minner, men ha en avslappende effekt – og gjerne noen lyder som kunne få melken til å flyte.

Følgende hypotese ble formulert. Barselkvinnenes blodtrykk, puls og respirasjonsrate reduseres fra før til etter intervensjon med avslappende musikk. De skårer bedre på et instrument som fanger opp humør og sinnstilstander.

Det ble vurdert å gjøre en «forundersøkelse» for å identifisere faktorer som påvirker målingene, og kontrollere for disse for å få mer objektive målinger. Forstyrrelser er naturlig på en avdeling. Derfor ble det besluttet å ikke ekskludere slike faktorer, men undersøke om musikk har effekt som avspenningsmetode under slike forhold. Det ble besluttet å drøfte slike faktorers innvirkning i forhold til resultatene.

Samtalen og målingen ble foretatt i vante omgivelser, på rommet til kvinnene. Tre av fire lå på fleresengsrom. Kvinnene lå i sengen under lytting til musikk. Tre hadde barnet i sengen sin, en hadde det ved siden av seg i barneseng.

Kvinnene besvarte først samme spørsmål omkring energi som intervjugruppen. De fikk tid til å bli vandt med meg før det ble målt blodtrykk vha avdelingens sphygmomanometer og stetoskop, og foretatt manuell puls måling.

Deretter svarte de på POMS, Profile of Mood States, som måler emosjoner, humør tilstander. Instrumentet er ofte referert (Polit og Hungler 1995, s-285, Crumlish 1994) (Vedlegg 4, original POMS). Det er godt utprøvd og testet for validitet gjennom sammenlikning med tilsvarende tester. Reabiliteten er testet gjennom test-retest (McNair & Lorr 1964, Wood 1990, 1992, 1993). Det regnes å ta 3-5 minutter å fylle ut skjemaet. Universitetet har tillatelse til å bruke instrumentet som ble tilgjengelig via professor.

Oversettelsen ble gjort vha. Clue fra engelsk til norsk. Alle synonymer ble skrevet ned og gloser som fikk samme betydning ble markert. For å kontrollere oversettelsen ble ordene oversatt fra norsk til engelsk. Usikkerheter ble kontrollert opp mot Cappelens store Engelsk-Norsk ordbok 1986. Oversettelsen ble gjennomgått av engelsk jordmor og psykiater som begge behersker norsk, samt amanuensis ved ISV. De engelsktalende syntes at adjektivene var noe foreldet, men påpekte at instrumentet er amerikansk. Spørreskjemaet ble gjort så visuelt lik originalen som mulig (Vedlegg 5, oversatt POMS del 1 og 2).

Kvinnene hørte på 20 minutters avslappningsmusikk, «Floating». Det ble brukt en bærbar Cd-spiller, Sony Discman D-247, med hodetelefoner. Kvinnene bestemte selv volum. Umiddelbart før og etter musikken ble det foretatt målinger av Bt på samme arm. Kvinnene hadde ligget eller sittet rolig i sengen før de første målingene, hvilket ikke var avtalt. Aktivitet før de første målingene kunne gitt høyere Bt og puls verdier. Differansen med målingene etter musikk kunne skyldes aktiviteten og ikke musikk.

Svarene fra intervju- og intervensjonsgruppas intervju ble samlet og systematisert etter spørsmålene som ble stilt. Like ord og uttrykk ble markert, sortert og telt opp. Kvinnens uttrykk for problemer med amming ble sammenlignet med sykepleiers rapportering i kardex.

POMS instrumentet består av 65 adjektiver fordelt på seks grupper; depresjon, angst, sinne, tretthet, forvirring og energi / livskraft. Hvert adjektiv har en rangering fra 0 til 4; ikke i det hele tatt, litt, moderat og særdeles mye. Verdiene på adjektiv nr. 22, avslappet og nr. 54, effektiv ble re-kodet til omvendt verdi. Verdien for hvert adjektiv i hver gruppe ble summert for hver person. Alle gruppe summene ble lagt sammen, unntatt gruppesummen for energi / livskraft som ble trukket fra. Gjennomsnittet av denne differansen ga «Total Mood Disturbance results, TMD» (Crumlish 1994, McNair 1992). TMD skårene før og etter musikk ble sammenliknet.

Målinger av Bt og puls ble satt i tabell for å få frem differansen før og etter intervensjon.

Energi kommer fra gresk, energia, og betyr evne til å utføre arbeid (Mosby’s Dictionary). Norsk Synonymordbok ramser opp over 22 synonymer på energi.

Kvinnene svarte at energi var et vidt begrep, som var vanskelig å definere. En kvinne fant ingen definisjon på begrepet. Dette kan tolkes i retning av at det er et abstrakt begrep. Gjennomgang av Fawcett’s (1995) viser at sykepleieteoretikerene omtaler energi som et abstrakt begrep. Levin; energi er ikke direkte observerbar. Rogers ser på menneskene som et ureduserbart, altomfattende energifelt. Sarter (1987) referer Watson som sier at sjelen er den kraftigste styrken i menneskets eksistens. Neuman; energi er den gjennomgående kraften i klienten. Roy snakker om personens egen kreative kraft (Fawcett 1995). En kvinne sa: «Energi er en kraft, vitalitet en strøm av ett eller annet livgivende.»

Fire barselkvinner sa at energi er en kraft, styrke, det en klarer å prestere. Med andre ord; muligheten til å utføre arbeid. To kvinner nevnte overskudd, en nevnte utholdenhet, pågangsmot, glød, varme. Dette er sammenfallende med Sienko et al sin definisjon. Energi er et kraftfullt, men abstrakt begrep som beskriver muligheten til å utføre arbeid. (Sienko, Michell J. and Plane, Robert A. 1979).

Alle kvinnene nevnte positive opplevelser, det man liker å holde på med som energigivende faktorer. Positive opplevelser strekker begrepet langt og kan være musikk, hyggelige ord, tilbakemelding fra medmennesker, godt miljø. Tre kvinner nevnte venner, venner som viser at de bryr seg om deg. Ord som forelskelse, morsfølelse, positive impulser og lys var energikilder. Tre nevnte trening, å være psykisk og fysisk i god form. Alle nevnte grunnleggende behov for mat og drikke som energikilde. Andre energikilder var stolthet, og mestre ting.

Bekymringer, motgang, mas, stress, støy, negative omgivelser, å gå uten mat og drikke. Å ikke få gjort det en skulle ha gjort. En nevnte psykiske påkjenninger rundt en som en ikke synes noe om f.eks enkelte personale.

Alle disse synonymene på hva som gir og tapper energi, samsvarer med definisjoner på energi i Longman Synonym Dictionary og Webster’s.

Ingen hadde aktiv religiøs tilhørighet som ble brukt som energikilde.

4 av 6 kvinner opplevde bekymring omkring amming og oppga dette som energitappende. To hadde problemer med å få barnet på brystet. To bekymret seg om melkemengden. To hadde ikke ammeproblemer, begge hadde barn fra før.

Problemene slik kvinnene uttrykte dem:

«Det er mest skremmende å ikke få til å amme. Det skal være så lett, men det er det ikke. Det er det styret. Barnet stresser og skriker. Jeg blir oppkava, frustrert, redd for å ta i barnet for hardt. Jordmor er hardhendt. Jeg blir oppgitt og deprimert og det krever energi. Det er ikke mye melk, får først melk tredje dag, fjerde dag reiser en hjem – til hva? Her er det gode dager. Hjemme får jeg andre ting å tenke på i tillegg. Fikk til amming i går. JUBEL! Jubel gir energi. Mange gir opp å amme. Det vil ikke jeg gjøre, jeg vil prøve alt, ammehjelpen. Flere klager på amming. Noen av personalet forstår mer. Alt står ikke i brosjyren. Ønsker mer oppfølging, forståelse. Må spørre hele tiden. Vil ikke mase. Dumt å måtte forklare til ny person hele tiden. Trenger støtte på psykisk og fysisk ubalanse. Ønsker trygghet. Personalet har dårlig tid. Greit å si bare ring på, jeg kjenner til det, det er ikke lett å ringe på.»

Alle kvinnene som ga utrykk for bekymring omkring amming var rapportert å ha uproblematisk amming. Det var ikke samsvar mellom pasientens klager og sykepleierens rapportering.

Kardex rapportsystemet er en sjekkliste for pasientens grunnleggende behov. To rubrikker kan krysses av. En dokumenterer at det ikke eksisterer noe problem. En rute registrerer at det er et problem og har plass til utfyllende kommentar. Det er ikke noen registreringsrute for hvordan barselkvinnen opplever situasjonen.

Det er valgt å sette funnene inn i tabeller til tross for lite utvalg, da det vil være for omfattende å kommentere hvert av de 65 adjektivene separat. Resultatene finnes vedlagt (vedlegg 5, POMS resultater). Noen av adjektivene blir senere trukket frem og kommentert.

Tabell 1.

TMD før musikk TMD etter musikk Differanse
26,75 10,50 16,25

Tabell 1 viser at TMD reduseres med 16,25 poeng etter intervensjon med musikk.

4 barselkvinner oppnådde en gjennomsnittsverdi på 26,75, før intervensjon, se tabell 1. Dette ligger oppunder verdier som er målt hos friske mennesker, en gjennomsnittsverdi på 30,4 regnes for normal(2). Veileder Glenys Hamilton mener at skåringene er normale for en gruppe forholdsvis friske kvinner. Lave skår indikerer bedre humør tilstand. Ved psykiatriske lidelser ville skårene blitt høyere. POMS fanger ikke opp noen emosjonell ubalanse i dette utvalget. TMD ble redusert etter musikk. Humøret var bedret i dette lille utvalget etter musikk. Dette stemmer med hypotesen.

Tabell 2 viser at to kvinner har reduksjon i Bt etter musikk. Dette stemmer med hypotesen. To kvinner oppnår derimot en stigning i blodtrykk. En øker fra 100/50 til 110/60 og den andre går opp fra 90/60 til 115/80. Det første blodtrykket er lavt(3) hos begge kvinnene. De hadde ligget før målingene. Etter ytterligere leie i 20 minutter med avslappende musikk, øker blodtrykket til normalverdi. Etter musikk er blodtrykket normalisert.

Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4

 

Før Etter Diffr Før Etter Diffr Før Etter Diffr Før Etter Diffr
Bt 140/90 110/70 30/20 160/110 150/95 10/15 100/50 110/60 -10/-10 90/60 115/80 -25/-20
Puls 84 72 12 76 88 – 12 80 72 8 80 80 0

Tabell 2 viser målinger av puls og blodtrykk før og etter intervenering med musikk.

To kvinner hadde reduksjon i puls, hvilket stemte med hypotesen, mens en økte i puls og en var uforandret. Figur 1 viser gjennomsnittet av blodtrykk og puls hos utvalget. Respirasjon ble ikke fulgt opp grunnet forstyrrelser under målingene.

og inntrykk av musikken

Tre kvinner anslo at de hadde hørt musikk i 20-30 minutter. En oppga 10 minutter og opplevde at tiden gikk fortere enn den faktisk gjorde. Dette kan indikere god avslapning. Alle likte musikken.

Kvinnene opplevde at amming var vanskelig og at de hadde behov for mer støtte og veiledning. En erfaren sykepleier kan vurdere at ammingen er uproblematisk og at utviklingen etter forholdene går som den skal. Telefonkontakt etter 13 uker med de to kvinnene fra intervjugruppa bekreftet at ammingen gikk greit bare de kom hjem. Rees (1992) sier at overgangen til en ny rolle er vanskelig og er forbundet med stress, frykt for det ukjente og usikkerhet i å gjennomføre egne og andres forventinger. Adjektivene kvinnene krysset av på viste at de følte seg forvirret, glemsk, usikker på ting og hadde dårlig konsentrasjon. De ga uttrykk for spenning, å være urolig, nervøs og bekymret. De følte seg frustrerte og kunne oppleve å bli oppgitt og deprimert. Rees mener at angst og depresjon kan være en normalreaksjon på stress som nybakte mødre opplever mens de lærer morsrolle atferd. Det kan forårsake irritabilitet og dårlig konsentrasjon (Rees 1992).

Lave eller moderate angst nivåer kan være stimuli til læring. Høyt angst nivå forstyrrer kognitiv funksjon som problemløsningsmulighet, hukommelse og læring av komplekse oppgaver. Morsrolle ferdighetene kan læres lettere ved å redusere angst og depresjonsnivå (Rees 1992).

Oxytocin er svært følsomt og laktasjon hemmes lett av stress, sinne, engstelse og overtretthet. Emosjoner gir utskillelse av adrenalin som hemmer tilførselen av oxytocin til brystene og reduserer melkemengden. For å oppnå vellykket amming er psykologisk avslapning nødvendig, og det må kreves mer oppmerksomhet for etablering av ikke-stressfrigjøring av oxytocin (Helsing 1981, Ueda et al 1994, McNeilly 1994, Meier and Brown 1996).

Mennesket er emosjonelle omformere av energi. Følelser omformes i henhold til personlighet og etter miljømessig og kulturelt press. Følelsene endrer kroppskjemien, blodsirkulasjonen og hormonproduksjonen. Det finnes ulike teknikker som ved hjelp av bevisst handling omformer energi fra negative følelser til positiv, nyttig energi (Huxley 1986). Avspenningsteknikker gir ro og velvære, reduserer angst, stress, smerter, spenning og gir en mer positiv oppfatning av ting (Nesse, Nortvedt 1989, Rees 1992). Barnason m.fl har brukt musikk som en sykepleieintervensjon for å redusere angst hos hjertekirurgiske pasienter. De viser til flere studier som fant at musikk reduserer depresjon, smerte, angst og bruk av sederingsmiddel samt bedrer humøret. Pulsslag, respirasjonsrate, blodtrykk senkes og perifer hud temperatur stiger (Barnason, Zimmerman, Nieveen 1995).

Martha Rogers sier at vi blir påvirket av lydbølger fra universet. Livsprosessen er en symfoni av rytmiske flyt av energibølger, vibrasjoner som svinger på ulike frekvenser. Resonans gir forandringer i livsprosessen, en utviklingsprosess i individets vekst (Rogers 1979). I gamle Kina ble fysiske lidelser behandlet med lydvibrasjon da de kjente innvirkningen på folks atferd (Bernard 1991). Olav Skille behandler sykdommer og plager med lydviberasjon (Skille 1989). Kineserne unngikk kraftig, voldsom eller trist musikk fordi det kunne provosere vold og forårsake skadelig sinnstilstand (Bernard 1991). All musikk påvirker vårt humør, våre følelser, holdning og atferd (Bernasjon et al 1995).

Etter musikk skåret kvinnene med reduksjon i sinne og depresjon. De ble mindre forvirret og usikre på ting og fikk bedre konsentrasjon. Det er ikke undersøkt for hvordan musikk påvirker kvinnene over tid. Andre som f.eks Rees benyttet avspenning til førstegangsfødende for å redusere angst og depresjon og for å styrke selvaktelsen. På denne måten fikk førstegangsfødende hjelp til å tilpasse seg presset fra omgivelsene og fremme morsrollen. Øket selvaktelse gir øket energi, lykkefølelse og integrering. Lav selvaktelse gir følelse av ulykkelighet, angst og depresjon (Rees 1992). Til tross for forstyrrelser under intervensjonen, romkameratens bevegelser, barnegråt og henvendelse fra jordmor, viser målingene at musikk bedrer humøret og normaliserer og reduserer blodtrykk hos barselkvinnene i dette lille utvalget. Ut i fra dette kan man tenke seg at musikk kan være et supplement til barselomsorgen. Det kan være med på å styrke barselkvinnene og hjelpe dem inn i morsrollen.

Det er individuelt hvor lang tid det tar å oppnå effekt av avspenning med ledet visualisering. Noen opplever umiddelbar forandring mens andre trenger 4-5 sesjoner før de får effekt (Rees 1992). Det kan tenkes at kvinnene burde hørt musikken oftere og over flere dager. Rees viser til King som fant at angstreduksjon varte i to uker etter avspenningssesjoner (Rees 1992). Mødrene kan fortsette å bruke musikken hjemme.

Kritikk, validitet og reabilitet

POMS

Instrumentet er ikke utprøvd under norske forhold. Dette kan svekke validitet og reabilitet. Det var ikke mulig å oppdrive en norsk versjon(4) av instrumentet. Oversettingen til norsk ble gjort uten brukerveilederen for POMS, da denne var underveis fra USA. Brukerveilederen deler adjektivene inn i grupper etter hvilken emosjon de måler. En slik oversikt ville ha lettet valget av synonymer. Hvert ord måtte få sin norske valør og samtidig gi uttrykk for emosjonen som skal måles. Det er ikke utført noen reabilitetstester på den norske oversettelsen av POMS.

Ord nr. 23 Unworthy, først oversatt til uverdig, ble etter korrekturlesningen anmodet endret til verdiløs. Under bruk av spørreskjemaet ble det oppdaget at nr. 58 Worthless, også er oversatt til verdiløs. To like ord på spørreskjemaet gjør at et ord innen kategorien depresjon er falt ut. Det finnes en kortversjon av POMS som gir samme resultater (McNair 1992), det antas derfor at feilen har minimal betydning for dette resultatet.

Alle barselkvinnene besvarte samtlige POMS spørsmål, hvilket styrker at protokollen ikke er invalid (McNair 1992).

I intervjuet bruker kvinnene ord som å føle seg oppgitt, deprimert, frustrert, redd, stresset, oppkava, være i fysisk og psykisk ubalanse. Disse følelsene kommer ikke så klart frem gjennom POMS-skårene. Det er mulig at en anonym innlevering av POMS ville gitt andre svar. Kanskje kvinnene uttrykker seg sterkere muntlig og det å levere noe skriftlig er mer forpliktende? Kvinnen som ikke ønsket å delta kunne gitt annet skår på POMS. Kvinnenes motiv for å delta er ukjent. Det kan være feilkilder og respondereffekt. Kvinnene kan ha endret atferd i forbindelse med at det pågår en undersøkelse, forskningseffekten.

På de 12 spørsmålene om sinne opplevde en av kvinnene ingen av følelsene i det hele tatt. I vår kultur er det ikke akseptert å gi uttrykk for følelser som aggresjon (Huxley 1986). Dette kan kanskje være en medvirkende faktor til at kvinnen ikke skåret noe her, prestisjebias. Alle kvinnene ønsket seg barn. De uttalte at de fikk energi av å holde på med noe de likte. Kan dette være en «lykkerus» som gir utslag i POMS?

På ubekymring var det en som opplevde reduksjon fra ganske mye ubekymret til litt ubekymret. Det kunne vært en ide å spurt kvinnen om det var det hun virkelig mente. En oppga å være mindre avslappet til tross for å ha mindre spenning, skjelven, uro, engstelse og bekymring. Det antas at en føler seg mer avslappet ved reduksjon i angst / spenning. Begge svar kan bero på en misforståelse i utfyllingen av POMS.

Kvinnen som økte i puls var overrasket over Bt verdien sin som var så høy, og spurte hvordan pulsen var. Det er mulig dette var en stressfaktor som fikk pulsen til å stige.

Utvalg var relevant, det dekket alle typer barselkvinner. Kvinnene hadde ulik alder, sosial status, første og fleregangsfødende, en til fleresengsrom, 1.-5. postpartumdag. Deres oppfatning av begrepet energi kan være representativt for andre barselkvinner. Lite erfaring med intervjuer og dataanalyse kan ha ført til logiske feilslutninger. Utvalget er for lite til å gjøre statistiske signifikante beregninger.

Energi er et abstrakt begrep som indikerer en indre fysisk og psykisk kraft som trenger «næring» (psykisk, fysisk, sosialt og åndelig) og konservering for å kunne opprettholdes og brukes til å prestere noe. Sykepleieren kan hjelpe pasienten å konservere energi gjennom tilstrekkelig ernæring og balanse mellom aktivitet og hvile. Hun kan hjelpe pasienten å dirigere energien i riktig retning for å oppnå bedre helse og velvære, og mestre situasjonen.

Musikk får barselkvinner til å slappe av. Avslapning letter læring, er gunstig for melkeutsondring og har vært benyttet av andre for å hjelpe kvinner til å tilpasse seg morsrollen. Metoden kan være aktuell å anvende på barselavdelinger. Den krever minimale invisteringer.

Bernahard (1991) viser til funn der kuer foretrekker Mozart fremfor Wagner eller jazz som reduserer melkeproduksjonen. Det ble ikke funnet tilsvarende studier for mennesker. Fremtidige studier kan se på hvordan musikk virker på barselkvinners melkeproduksjon og på lavt blodtrykk.

Litteraturliste
Barnason, Susan, Zimmerman, Lani and Nieveen, Janet: 1995, The effects of music interventions on anxiety in the patient after coronary artery bypass grafting, Heatr & Lung, Vol.24, No.2, march/april, s-124-132.

Bernhardt, Patrick: 1991, The secret music of the soul, Imagine Records & Publishing, Canada.

Blomhoff, Rune, Botten, Grete, Bærung, Anne, Saugstad, Ola Didrik, Bjørneboe, Gunn-Elin: 1993, Statens ernæringsråds anbefalinger for spedbarnsernæring, Tidsskr Nor Lægeforen, Nr.27, 113: 3368-73.

Dalland, Olav: 1993, Metode og oppgaveskrivning for studenter, Fagbøker for helsefaghøgskoler, Oslo,Universitetsforlaget.

Deidrè, M. Blank: 1986, Relating Mothers’ Anxiety and Perception to Infant Satiety, Anxiety, and Feeding Behavior, Nursing Research, Nov/Dec, vol.35, No6, s347-351.

Fawcett, Jacqueline and York, Ruth: 1986, «Spouses’ Physical and Psychological Symptoms During Pregnancy and the Postpartum», Nursing Research,May/June, Vol.35, No.3.144-148.

Fuller, Jill and Schaller-Ayers: 1990, Health Assessment, A Nursing Approach, New York, J.B.Lippincott Company Philadelphia.

Gardner, Diane L.: 1991, «Fatigue in Postpartum Women», Applied Nursing Research, May,Vol4, No.2, 57-62.

Helsing, Elisabet: 1981, Boken om amming, en veiledning for alle ammende mødre, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag.

Huxley, Laura: 1986, Livskunst, Bokklubben Aktuelle Bøker, Oslo.

LeBreck, D.B.: 1986, «Clinical judgement: A comparison of theoretical perspectives» i Holzemer WL cd Reviw of Research in Nursing Education. Vol 2 New York NLN, s. 33-55.

Lowen, Alexander: 1994, Bioenergetik Den verdensberømte terapi hvor kroppens sprog løser sindets problemer, København, Borgen.

McNair, Douglas et al: 1992, Profile og Mood States, EdITS/Educational and Inustrial Testing Service San Diego, California.

MOSBY’s Medical, Nursing, & Allied Health Dictionary Fourth Edition, Revison Editor Kenneth N. Anderson et al.

Nesse, Jan Ove og Nortvedt, Finn: 1989, Smertelindring utfordring og muligheter, Oslo, Universitetsforlaget.

Polit, Denise F., Hungler, Bernadette P.: 1995, Nursing Research, Principles and Methods, Philadelphia , J.B.Lippincott Company.

Radwin, L.E.: 1995, Conceptualizations of Decision Making in Nursing: Analytic Models and «Knowing the Patient». Nursing Diagnosis, vol.6. No.1. s.16-22.

Rees, Barbara: 1992, Using Relaxation With Guided Imagery to Assist Primiparas in Achieving Maternal Role Attainment, Journal of Holistic Nursing, vol.10, No.2, june, s:167-182.

Roberts, Julia D., and While, Alison E. and Fitzpatrick, Joanne: 1993, Problem solving in nursing practice: application, process, skill acquisition and measurment, Journal of Advanced Nursing, 18, s: 886-891.

Sarter, Barbara: 1987, Philosophical Sources of nursing Theory, Nursing Science Quarterly, 1 s-52-59.

Schwartz-Barcott, Donna, Kim, Suzie Hesook: 1993, «An Expansion and Elaboration of the hybrid Model of Concept Development», Concept Development in Nursing, Foundations, Techniques, and Applications, (Red.: Rodgers, Beth L., Knafl, Kathleen A.) London, W.B. Saunders Company.

Sienko, Michell J. and Plane, Robert A.: 1979, Chemistry Principles and Applications, McGraw-Hill Kogakusha, Tokyo.

Tønjum, Liv: 1997, Ammepress og dårlig samvittighet, Tidsskriftet Sykepleien Nr 1 side 51-55.

Ueda, Toshihiro et al: 1994, Influence of Psychological Stress on Suckling-Induced Pulsatile Oxytocin Release, Obstetrics & Gynecology, Vol.84, No.2, 259-262.

Walker, Lorraine O., Crain, Helen, Thompson, Earl: 1986, Mothering Behavior and Maternal Role Attainment During the Postpartum Period, Nursing Reseearch, Nov/Dec, Vol.35, No.6. 352-355.

Websters’ Third New International Dictionary of the English Language, Meriam-Webster Inc. Springfield, Massachusetts, 1986.

Wood, C.: 1993, Mood change and perceptions of vitality: a comparison of the effects of relaxation, visualization and yoga, Journal of the Royal Society of Medicine, London, 86(5)254-8.

Wood, C., Magnello, M.E.: 1992, Diurnal changes in perceptions of energy and mood, Journal of the Royal Society of Medicine, Vol.85, April, s-191-194.

Wood, C., Magnello, M.E., Sharpe, M.C.: 1992, Fluctuations in perceived energy and mood among patients with chronic fatigue syndrome, Journal of the Royal Society of Medicine, Vol.85, April, s-195-198.

Wood, C., Magnello, M.E., Jewell,T.: Measuring vitality, 1990, Journal of the Royal Society of Medicine, Vol 83, August, s-486-489.

Øgrim, Ormestad, Lunde: 1973, Rom – stoff – tid, J.W.Cappelens Forlag, Oslo.

(1) «Fatigue» er begrepsavklart gjennom flere synonymer for tretthet. Begrepet er ikke definert i denne oppgaven da det ikke er av sentral betydning her.

(2) Funnet på friske voksne amerikanske røykere.

(3) Trykket kan i følge jordmor tillates å være lavt hos barselkvinner dersom de ikke har symptomer.

(4) Det ble tatt kontakt med Psykologisk Institutt, UiO, Harald Engvik, Nina Århus Smedbye og Eldrid Sten.