Ingeborg von Heimburg
Jeg tar akupunktur for å få generell energi og helbrede småskader. Jeg kjenner at noe skjer i kroppen min. Små overanstrengelser går fort over som f.eks. forkjølelse. Jeg vet at de gamle kineserene visste (og vet) hva de gjorde. Det går signaler mellom hundrevis av punkter i kroppen vår, noe som heter endorfiner "ordner opp".
Jeg føler velvære og slapper av når jeg ligger med nålene. Jeg anbefaler aller å prøve akupunktur. Det er ikke farlig! Det er i hvertfall et forsøk verdt. Tenk bare på muligheten til å minske et eventuelt pilleforbruk!
Oktober 2001
Min historie starter når jeg er i 36'te svangerskapsuke. Både lege og jordmor finner ut at fosteret ikke har snudd seg og at det sannsynligvis ikke vil gjøre det av seg selv. Jeg ble fortalt at jeg måtte belage meg på setefødsel eller keisersnitt. Legen min fortalte meg at hadde det ikke skjedd noe innen neste konsultasjon hos henne ville hun sende meg på sykehuset til ytterligere undersøkelser. Jeg ble veldig urolig og fortvilet. Min forrige fødsel, som skjedde for 19 år siden, var for meg en vond opplevelse og denne gangen håpet jeg på at denne fødselen ville gi den fine opplevelsen det tross alt skal være å få et barn. Helgen etter var vi på besøk til mine svingerforeldre. Tilfeldigvis leser jeg et stykke i Hjemmet om akupunktur og hvordan man ved hjelp av Moksa- sigar kan stimulere til at fosteret snur seg. Umiddelbart får jeg en følelse av at dette må jeg prøve og ringer og bestiller time hos Oddveig Birkeflet. Jeg er nå helt i begynnelsen av 38'te uke og har også fått time på sykehuset dagen etter. Under behandlingen hos Oddveig blir barnet urolig. Det er tydelig at det påvirkes. Jeg får med meg en sigar for å gjennomføre ny behandling på kvelden før jeg legger meg. Mens min mann gjennomfører behandlingen på kvelden ble det veldig urolig i magen og da jeg hadde lagt meg den kvelden kommenterte jeg at jeg synes formen på magen var annerledes.
Dagen etter på sykehuset ville både legen og jordmoren kjenne etter før det ble tatt ultralyd. Begge sa med en gang at fosteret lå rette veien. Det ble bekreftet da jeg tok ultralyd. Barnet hadde snudd seg. Jeg kan ikke si hvor lettet jeg var. Nå kunne jeg glede meg igjen over det som skulle skje. I skrivende stund er jeg i 40'ende uke og går nå bare og venter.
Jeg vil takke Oddveig Birkeflet for den behandlingen jeg fikk og for artikkelen som ble skrevet i Hjemmet. Hadde jeg ikke lest den ville jeg ikke visst noe om denne muligheten. Jeg håper at hun gjennom sitt arbeide vil få dette mer kjent slik at andre også kan bli gitt muligheten til å gjøre noe i en slik situasjon.
Med hilsen
Wenke Øvstrud
Åse og Martin Eimhjellen
Begge startet med akupunkturbehandling, og Anette og Oddveig stakk oss både her og der. Vi smurte oss med tålmodighet og forventet ikke "mirakler" umiddelbart. Etter ca. tre uker med behandling, startet sommerferien og vi reiste på seilferie til Hellas. En uventet sjøsyke meldte seg, men etter en uke på svai kom mistanken om en graviditet. Testen hjemme var positiv, og jubelen sto i taket. Var selvfølgelig engstelig for å miste barnet denne gangen også, som to ganger tidligere, men akupunktur hjelper også for å styrke den lille i magen.
Jeg fikk behandling under hele svangerskapet, og har mange gode erfaringer med det. De første ukene var jeg kvalm og Oddveig satte nåler på vristen for å dempe kvalmen. Det var så effektivt at jeg trodde det var noe galt når jeg ikke var kvalm lenger. Da måtte vi slutte med nåler på de punktene.
Høsten kom sammen med forkjølelse og påfølgende bihulebetennelse. Betennelsen forsvant med en nål i pannen, og vi fortsatte jevnlig med dette for å forebygge. Har ikke hatt bihulebetennelse siden. Vi hadde også mye moro med å måle pulsen for å gjette om det var en gutt eller ei jente inne i magen.
Da magen ble større fikk jeg sterke smerter fra ryggraden med stråler mot navlen. Smertene var voldsomme, men med noen nåler i ryggen løsnet det og smertene forsvant. Plager med bekkenet ble også redusert med akupunktur. Termindato passerte og Oddveig satte nåler for at modningsfasen og fødselen skulle gå lettere.
Vi kom til sykehuset for overtidskontroll med to cm åpning uten at jeg hadde hatt antydninger til veer. Da det hele startet tok det ikke lang tid før det var full åpning og fødselen var i gang. En stor, velskapt gutt kom til verden 27. mars 2001 kl. 0433. Martin er en rolig og harmonisk gutt, og er til stor glede for hele familien.
Takk for hjelpen
Joar og Åse Eimhjellen