Av Oddveig Birkeflet. sykepleier og akupunktør N.F.K.A.
Kolikk er sammensatte symptomer i tidlig spedbarnsalder karakterisert av anfall av gråt, tilsynelatende magesmerte, og irritabilitet. Kolikk kan begynne straks etter at babyen kommer hjem fra sykehuse, men som oftest starter det noen uker senere (2-3 leveuke) og kan vare opptil 3-4 måneders alder.
Den spesielle mekanismen bak spedbarnskolikk er ukjent, men begrepet kolikk antyder en årsak som har opphav i tarmen. Kolikk er definert som anfallsvise smerter p.g.a. krampeaktige sammentrekninger i musklene i et av bukhulens organer. Smertene kommer og forsvinner plutselig på forskjellige steder følges med rumling i magen og oppfattes som knip; de beskrives som sterke borende eller jagende smerter som stråler ut i fra ett bestemt sted.
Det er vanlig at barn fra tid tll annen er plaget med kolikksmerter. Typisk for kolikkbarn er at de spiser godt og legger gjevnt på seg. De kan virke veldlg sultne og suger kraftig på nesten alt tilgjengelig. Gråteanfallene kan omgjøre et ellers fredelig hjem tll kaos, og virkelig sette familien på prøve. Kolikk kommer ofte på ett bestemt tidspunkt på døgnet men noen barn gråter så å si uopphørlig. Gråt kan være et uttrykk for at barnet ikke har fått tilstrekkelig mat men dette vil kunne oppdages hvis vektøkningen ikke er tilfredsstlllende. Barn som får mye oppmerksomhet kan gråte fordi de er trette, og mye gråting gjør at barnet svelger luft som gir spreng i tarm og mage.
Det er viktig at en lege utelukker andre grunner tll plagene og konstaterer at det dreier seg om kolikk. Alvorlige sykdommer kan utvikle seg raskt hos spedbarn. Derfor skal en ikke vente for lenge med å søke legehjelp.
Gode råd er kjent og prøvet av de fleste. Barn som har korte gråteperioder kan ha god nytte av å bli holdt. gynget og forsiktlg klappet eller strøket over ryggen. Ubehaget kan lindres med varme (varmepute) og mageleie. Noen roer seg når støvsugeren blir satt på eller når de får seg en biltur. Et veldig aktivt og rastløst barn kan faktisk roe seg ved å bli svøpt inn i et passe stramt teppe. Barn med sterk sugetrang som maser rett etter måltidet trenger kanskje mer sugestimuli. Hvis barnet blir flaskematet, og måltidet tar mindre enn 20 minutter, bør man prøve smokker med mindre hull slik at barnet ikke spiser for fort. Narresmokk kan også roe barnet. Det er viktig at barnet får anledning til å rape opp mest mulig luft under og etter måltidene. Melkeintoleranse bør vurderes for de som får kunstig ernæring.
Når gode råd lkke hjelper og situas]onen er uutholdelig kan skolemedisin tilby medisiner som fremmer luftavgang, eller har krampeløsnende effekt. I spesielle tllfeller er det gitt beroligende mldler.
Innenfor tradisjonell Kinesisk Medisin (TKM) deler vi de ovennevnte erfaringer og ser etter faktorer som kan være med på å gi svakhet eller ubalarnse i barnets energisirkulasjon. Ubalanse kan disponere for obstruksjon/stagnasjon i mage tarmsystemet og gi kolikk.
Ubalanser og svakheter kan arves eller være en følge av sykdom. De kan skyldes at barnet har vært gjennom en hard eller langvarig fødsel, eller fordi moren har fatt mye anestesi ved forløsningen. De kan også oppstå hvis barnet er redd, engstelig eller irritert over tid. Hvis barnet fysisk har vært utsatt for kulde og blitt avkjølt eller spist for mye kald mat eller drikke kan det gi stagnasjon i tarmen. Andre årsaker er uregelmessige måltider og for lite eller for mye mat/drikke.
Brystbarn kan reagere på mat som moren spiser f.eks. kål og jordbær. Ufordøyd mat, intoleranse for fremmede stoffer i morsmelken, og evt. medisiner kan belaste fordøyelsesapparatet, blokkere sirkulasjonen og tappe gradvis barnet for krefter.
Symptomene skilles fra hverandre bl.a. ved å se på hva som er karakteristisk for det enkelte barn. Vi registrerer hvordan magen fungerer hvordan tilstanden begynte, og hvordan symtomene arter seg. Hva utløser plagene, hva gjør dem veie og hva lindrer dem? Hjelper det med varme, eller virker barnet varmt og roer seg med avkjøling? Virker barnet slapt og sutrer eller skriker det for full hals? Barn som har en stagnasjon vil ofte bli bedre av plagene hvis de blir bysset eller rugget.
I TKM er vi opptatt av når på døgnet plagene er mest uttalt. For mange barn starter skriketoktene ved 18-22 tiden, da energrsirkulasjonen til fordøyelsesorganene er på sitt svakeste.
Det er viktig å skille de ulike symptomene fra hverandre for å rette behandlingen spesifikt til årsaken. Noen barn trenger å styrkes generelt, andre trenger å få stimulert tarmfunksjonen, og får derfor behandling gjennom ulike akupunkturpunkter.
Barn reagerer forskjellig på det å få akukupunktur. Vi går raskt gjennom huden med nålen slik at selve stikket knapt nok merkes. Mange av barna bryr seg svært lite om selve innstikket men reagerer eventuelt på nålefølelsen. Den komnmer når vi treffer akupunkturpunktet, og nålen trekkes da ut med en gang. Barn under l0 år blir ikke liggende med nålene i punktene slik som voksne. Nålefølelsen forsvinner stort sett med det samme nålen er ute og barna "glemmer" like fort at de registrerte noe. Vi bruker så få akupunkturpunkt som mulig. Barn som tydelig ikke aksepterer akupunktur fortsetter vi ikke å behandle.
Barn responderer raskt på akupunktur og trenger få behandlinger fra 2-5 ganger avhengig av problematikken. De kvitter seg ofte spontant ned luft etter behandlingen blir rolige og sovner allerede på hjemveien.
Akupunktur viser seg å ha god effekt for mange Foreldrene beskriver det som et mirakel, og når man opplever den dramatiske forskjellen i hverdagen og lindring i barnets lidelse er det et godt argument til å forsvare bruk av akupunktur på barn. Det kan også gi god effekt å massere akupunkturpunktene. Vi viser foreldrene hvordan de kan finne punktene og hvordan de skal masseres. Av og til når det er ubalanse eller sykdom i kroppen kan akupunkturpunktene være ømme ved berøring og de må masseres forsiktig til å begynne med. Ikke alle barn liker å bli massert. I tillegg til akupunktur og massasje eller som et godt råd i seg selv, kan mor og barn drikke urteteer som fenikkel, kamomille og sitronmelisse.
Oddveig Birkeflet er utdannet sykepleier og har arbeidet ved nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Hun ble utdannet akupunktør i 1990, ved Norsk Akupunkturskole og Nanjing College of Traditional Chinese Medicine. Oddveig Birkeflet driver i dag selvstendig praksis som akupunktør.
Denne siden ble sist endret 18.03.99.